Når publikum entrer scenerommet til CANCEL BERTHA, er det umulig å overse gulvet: et rutete teppe, en fotorealistisk hund strukket i perspektiv, et bilde som føles både kjent og fremmed på samme tid. Men gulvet er mer enn dekorasjon. For danserne fungerer det også som et koreografisk partitur – en flate de kan navigere på og måle seg mot.

Scenograf Joris van Oosterwijk utviklet idéen med utgangspunkt i flere kilder: Jan Martens’ notatbøker, hans koreografiske idéer og de arketypene som trer frem i Sibylle Baiers sang «Tonight». Utførelsen ble gjort av malerne ved Den Nationale Scenes Malersal (malersalen ved Norges eldste teater, Den Nationale Scene i Bergen), ledet av Maria Hjelmeland, Avdelingsleder Malersalen, Den Nationale Scene.

Her forteller Joris og Maria historien om gulvet – fra de første skissene og eksperimentene til den ferdige, håndmalte flaten som nå turnerer med kompaniet.

Printed sketch of the dog on the tartan rug placed in front of the nearly finished painted floor. Printet skisse av hunden på det rutete teppet foran det nesten ferdigmalte gulvet.

Den printede skissen sammenlignes med det håndmalte gulvet. Foto: Jonas Sharif Hordvik.

Joris van Oosterwijk – Om det malte gulvet

Jan ble inspirert av å se grafiske partiturer i samtidsmusikk. Jeg utforsket det visuelle konseptet, men kom raskt til den konklusjonen at et partitur selvfølgelig er laget for å leses – og at den visuelle komposisjonen er en (logisk) konsekvens av musikken komponisten har skrevet.

Så tenkte jeg: hva om dette partituret i stedet er laget for å lese koreografi? Som et koreografisk partitur malt på et ballettgulv – resultatet av at Jan tegner partituret for Cancel Bertha. Også noe danserne kan lese mens de opptrer.

Så jeg ba ham tegne det han hadde i hodet. Og selvfølgelig kjenner jeg ham godt og har sett alle de små kryssene, tallene, linjene og mønstrene som finnes i notatbøkene hans, spredt utover skrivebordet. Det jeg ser der, er noe jeg ikke forstår – det er abstrakt for meg. Det er matematikk, det har form, det er grafisk. Dette er Jans egne grafiske partiturer, og jeg synes de er vakre.

Så han gjorde det. Og umiddelbart dukket det opp et klassisk rutemønster. Det var utgangspunktet: dette partituret, mønsteret hans, dette teppet. Det minnet om et pledd, et gulvteppe.

Jeg brukte tid på å se på dette teppet, eksperimenterte med ulike farger, og på et tidspunkt tenkte jeg: «Og så kommer du inn som publikum, og der ligger det et rutemønster – litt kjedelig også.» Det trengte et slag. Noe poppete, noe følelsesmessig for å balansere det abstrakte konseptet med det grafiske partituret og koreografien. Men samtidig for å forstørre abstraksjonen ved å legge til noe. Det motsatte av abstraksjon, kanskje? Illustrasjon? Dette spillet kan jeg like.

Det finnes en slags oppdeling (i kunst, synes jeg) mellom abstrakt og illustrativt. Og jeg vil bort fra denne konstruksjonen. For meg er alt form – enten det er en linje som peker i en viss retning, en bestemt frisyre eller en tegning av en hest. Alt bærer mening, tror jeg.

Sketch collage with handwritten notes, many dogs, and a dancer figure on a dog-shaped platform. Skissekollasj med håndskrevne notater, mange hunder og en danserfigur på en hundeformet plattform.

Tidlig utforskning av Joris van Oosterwijk som kombinerer arketyper, hunder og grafiske mønstre. Foto/Skisse: Joris van Oosterwijk.

Scenic painters at DNS working together on the large dog figure for the CANCEL BERTHA floor. Teatermalere ved DNS arbeider sammen på hundefiguren til CANCEL BERTHA-gulvet.

Teatermalere ved DNS arbeider sammen på hundefiguren til CANCEL BERTHA-gulvet. Foto: Sunniva Prytz Sandnes.

Jeg liker også å jobbe med arketyper, for eksempel HJEM, HAGE, TRE, MOR. Og når jeg hører på «Tonight» av Sibylle Baier, får jeg virkelig en følelse av ulike arketyper i spill, så å si. I sangen spiller MÅNEN en viktig rolle, og det finnes en KATT. Sangen er også litt hjemlig. Jeg liker den trøstende stemningen. Og så ble ‘katt’ til en hund. For HUND lå på balkongen, i hjemmet vårt. Han heter Matteo.

Så i Cancel Bertha har vi arketypen HUND liggende på et rutete teppe i samarbeid med arketypen MÅNE.

Om betydningen av HUND vil jeg ikke si for mye – for arketyper kommer til deg på et annet forståelsesnivå, mer underbevisst. Arketypen HUND synes jeg er vakker i sin mening. I kunst og sagn har hunder spilt en viktig rolle i århundrer

Jeg laget mange skisser av hunder, men på et tidspunkt tenkte jeg at det ville være best å gå til Luis Xertu i Rotterdam.

Han er en fantastisk visuell kunstner basert i Rotterdam, men også en trollmann når det gjelder bildebehandling. Jeg visste for eksempel at han kunne gjøre «strekken» av hunden som ingen andre – et svært viktig aspekt, siden et gulv er flatt og derfor måtte hunden males i perspektiv. Vi hadde det gøy med å forme og skulpturere denne hunden digitalt. En stor takk til Luis!

Jeg liker virkelig håndverk og å se ting bli laget – som for eksempel en vei lagt med brostein, en forestilling som blir til, eller et maleri. Så fra begynnelsen visste jeg (naturlig nok) at jeg ville ha dette gulvet malt. Et håndlaget, malt gulv – akkurat som Jan laget sitt eget partitur. Jeg vil at folk skal kunne se at her er det lagt ned arbeid. Akkurat som dansen er arbeid som skjer rett foran øynene våre.

Og for en fantastisk jobb de gjorde på DNS! Jeg kan ikke takke dem nok. Det var et ganske krevende arbeid, men de klarte det så bra!

Disse samarbeidene er noe jeg virkelig liker. Å jobbe med andre. Det tar ideer til et nytt nivå. For en viss ekspertise – et håndverk – tilfører kvalitet og dybde. Det er også noe særegent med scenografi – med teater, tror jeg – at du jobber med andre. For å skape dette øyeblikket – som kommer og går, akkurat som månen. 🙂

Matteo the dog resting on a yellow quilt in a bedroom. Hunden Matteo hviler på et gult sengeteppe i et soverom.

Matteo, modellen for hunden på det malte gulvet. Foto: Joris van Oosterwijk.

Concept sketch of a white dog lying on a colorful tartan floor pattern. Konseptskisse av en hvit hund som ligger på et fargerikt rutegulv.

Tidlig skisse av scenegulvet til CANCEL BERTHA. Skisse: Joris van Oosterwijk.

Sketch of dancers moving on a reclining dog figure placed on a red rug. Skisse av dansere som beveger seg på en liggende hundefigur på et rødt teppe.

Skisse som utforsker dansere som fremfører på hundearketypen. Skisse: Joris van Oosterwijk.

Maria Hjelmeland – Om utførelsen

Hva tenkte dere da dere fikk forespørselen om å male gulvet til CANCEL BERTHA? Virket det som et typisk oppdrag – eller skjønte dere med én gang at dette kom til å bli noe litt utenom det vanlige?

Både typisk og utypisk.

Typisk i den forstand at storformatmaleri – enten til bruk på gulv eller som draperier og baktepper – tilhører selve grunnsteinen i faget teatermaleri. Det utypiske var at det skulle utføres på dansematter, dansernes behov måtte tas hensyn til, og ikke minst måtte det tåle en verdensturné.

Hvordan startet dere arbeidet – hva slags materiale eller føringer fikk dere fra Joris, og hvordan samarbeidet dere om å overføre ideen til selve dansemattene?

I den tidlige fasen av samarbeidet ble det presentert teknisk og visuelt enklere ideer, der konseptet om et visuelt Graphic Score som danserne skulle forholde seg til var det sentrale. Etter mange vakre skisser og ideer landet Joris på det vi ser i dag: en anamorfose av en KI-generert, fotorealistisk hund liggende på et rutete teppe med CB-logo.

Da ble oppgaven nokså utypisk og krevende. Vi forholdt oss som vi pleier: ber scenografen om en tegning i skala 1:25 med eksakt slik det skal bli, og så «kopierer» vi det. Joris ønsket at det skulle være et malt arbeid med penselstrøk, samtidig som det var viktig at hunden skulle se så fotorealistisk ut som mulig. Vi hadde tett dialog med ham i prosessen for å sikre at vi realiserte dette etter beste evne.

Gulvet har et tydelig håndlaget preg. Hva slags maling og teknikker brukte dere for å få fram det uttrykket – med tanke på både materialet og størrelsen?

Vi begynte som vi pleier, med å skissere med kritt «tegningen». Det gjør vi mens vi leser scenografens 1:25-tegning med reduksjonslinjal og overfører til 1:1. Deretter malte vi først det rutete teppet, før hunden ble malt oppå det igjen, og aller sist det gule rundt.

Vi bruker kritt festet på lange tegnestaver og maler alltid med spesialpensler på lange skaft og svabrer (større børster på lange skaft). Ettersom underlaget var dansematter av vinyl, måtte vi bruke en spesialmaling for teater og scene som heter HATO CEL. Den fester seg til et slikt underlag og skal tåle en turné.

Å male på vinyl er noe ganske annet enn å male på lerret – der kan vi som oftest bare male over hvis vi gjør feil – og vinylen har heller ikke oppsugingsevne. HATO CEL er ikke det vi bruker mest til daglig, så enkle ting som om den kunne sprayes med trykkluft, måtte vi prøve og feile på før vi sent i prosessen fikk det til og kunne introdusere metoden. Men hele gulvet er, som du nevner, fullstendig håndmalt og har krevd utallige turer opp på mesaninen for å se om vi var på riktig vei.

Wide view of the painting workshop with a freshly laid white floor surface. Oversiktsbilde av malersalen med et nylagt hvitt gulv.

Vinylen legges ut før malerarbeidet begynner i DNS Malersal. Foto: Evgeny Lysak.

Group of painters and the designer standing on the large tartan floor design in green and pink. Malerteamet står på det store rutete gulvet i grønt og rosa.

Malerteamet, Joris og produksjons- og planssjef Møyfrid i DNS Malersal på det ferdige rutete grunnlaget. Foto: Jonas Sharif Hordvik.

Samarbeid i stor skala: hundemotivet blir til over dansegulvet. Foto: Sunniva Prytz Sandnes. Photo: Sunniva Prytz Sandnes

Hvordan var det å se gulvet som en del av den ferdige forestillingen? Var det noe som overrasket dere – enten i hvordan det tok seg ut i scenelyset, eller i hvordan danserne brukte det?

Det var fantastisk å oppleve først den takknemlige og positive responsen fra det kunstneriske teamet Joris og Jan da oppdraget var utført og gulvet skulle videre fra oss til Carte Blanche. Men å høre etterpå den ekte gleden og opplevelsen danserne hadde av å bevege seg på og forholde seg til det – det var juvelen i det hele.

Det så flott ut med lyssettingen og koreografien, og det var fint å se hvordan de brukte Graphic Score som ligger i rutene, og som vi kjempet hardt for å få synlig også gjennom hunden (vi jukset litt og malte stripene oppå hunden noen steder).

Alt i alt er vi svært fornøyd med samarbeidet og resultatet, og vi sitter igjen med en økt kompetanse når det gjelder maling av dansematter. Vi regner med at dette kan bli en ny «scenografisk trend» – og i så fall er vi klare for nye utfordringer!