En krevende, men givende sesong

Sesongen 2020/2021 var et år som var vanskelig for mange. De nødvendige begrensingene lokalt og nasjonalt gjorde at våre møter med publikum ble sjeldnere enn det vi hadde håpet på da vi gikk inn i sommeren 2020.

Vi har likevel klart å holde aktiviteten vår oppe med hjelp av alternative måter å møte vårt publikum på. I vår årsrapport kan du se det vi egentlig skulle gjøre, det vi ikke fikk gjort, men også ikke minst alt vi klarte å gjøre i en utfordrende situasjon. Du finner årsrapporten vår her.

Men det var tross alt noen høydepunkter fra høsten som var verdt å ta med seg inn i vintermørket. Nororoca ble fremført under Bodø Biennale og BIT- Teatergarasjens Oktoberdans her i Bergen. I slutten av november fikk vi reise til Trondheim og gjennomføre en aldri så liten minifestival i Rosendal Teater, hvor kompaniets dansere og teknikere fikk vist co-produksjoner i forbindelse med to fremvisninger av Nororoca.

Et scenekunst-sulteforet bergenspublikum fikk også gleden av et gjensyn med Soufflette av François Chaignaud. Suksessforestillingen skulle egentlig turnert Europa rundt, men fikk i stedet en ønskereprise på hjemmebane til stor glede for vårt hjemmepublikum.

Det gav oss håp for at dansevåren 2021 kunne bli annerledes.

En håpefull vår med en trang fødsel

Men, vårsesongen startet trått: En planlagt vinterturné i Norge måtte avlyses på grunn av nedstengingen i Bergen, og første forestillingsuken med SOLIDS i Bergen måtte også avlyses da tiltakene ble strammet inn får dager før den planlagte premieren. For å bøte på vårt fysiske fravær laget vi både en en video om forestillingen og en kunstnersamtale med kunstner Pedro Gómez-Egaña, KODE-direktør Petter Snare og teatersjef Annabelle Bonnéry. Samtalen kan du se her og videoen WALLS om SOLIDS kan du se her.

Heldigvis fikk vi klarsignal til å spille den andre uken. Og med gode smitterutiner, avstand, håndsprit og munnbind – og alt annet som hører til en forestilling midt i en pandemi – ble det et herlig og etterlengtet møte med publikum.

Vi rakk å komme til Sandnes kulturhus og Kimen i Stjørdal, med henholdsvis Nororoca og Øy før påske. Etter påske forsto vi at hele resten av våresesongen og store deler av høsten ville stå og falle på om to canadiere fikk lov å lande i Bergen. Med en ny søknadsprosess for utenlandske kulturarbeidere, som vi er evig takknemlig for, fikk koreograf Frédérick Gravel og koreografiassistent Jamie Wright komme trygt inn i karantenen.

Det gikk med et nødskrik, med premiere én uke senere enn planlagt under Festspillene i Bergen, fikk publikum endelig se But Then, We’ll Disappear (I’d Prefer Not To) – og vår planlagte høstturné var reddet.

Sterke og rørende møter før sommeren

Etter tre forestillinger under Festspillene gikk turen til Oslo hvor SOLIDS fikk stå i fire dager i Dansens Hus. Tilbake i Bergen var det duket for noen helt spesielle forestillinger for Christiegården og Tveiterås skole i samarbeid med Festspillkollektivet. Det har nesten aldri vært så god stemning i salen som akkurat da! Mer om dette møtet kan du se her.

But Then, We’ll Disappear (I’d Prefer Not To) ble også fremført under Festspillene I Nord Norge. Både før og etter dette spilte vi Flekker i barnehager og en utendørsversjon av Øy på omsorgssentre og sykehjem i flere steder i bergensområdet. Gledelige møter som vi håper å kunne ha igjen i fremtiden.

En innholdsrik dansehøst

Nå ser vi fram til en høst hvor vi igjen skal spille i Bergen, Norge og i Europa. Byer som Stavanger, Trondheim, Oslo, Brügge, Forbach og Paris står på reiseruten. Vi krysser fingrene for en dansehøst som ligner mer på de dansehøstene vi har opplevd før.

God sommer fra alle oss i Carte Blanche!